Artikkelside

Nynorskordboka

trylle

trylla

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å tryllaå trylle	tryllartryller	trylte	har trylt	tryll!
å tryllaå trylle	tryllar	trylla	har trylla	tryll!trylla!trylle!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
trylt + substantiv	trylt + substantiv	den/det trylte + substantiv	trylte + substantiv	tryllande
trylla + substantiv	trylla + substantiv	den/det trylla + substantiv	trylla + substantiv	tryllande

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; av troll

Tyding og bruk

forgjere, forhekse;
dåre (2, fortrylle, hugta
Døme
- trylle hugen på ein;
- den fagre naturen tryller meg heilt;
- bli ståande reint (som) trylt
drive magi, trolle, mane
gjere tryllekunstar, trikse
Døme
- lære å trylle med kort

Faste uttrykk

trylle fram
skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
trylle fram eit lommetørkle