Nynorskordboka
trasere
trasera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å traseraå trasere | traserer | traserte | har trasert | traser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trasert + substantiv | trasert + substantiv | den/det traserte + substantiv | traserte + substantiv | traserande |
Opphav
fransk tracer av; latin trahere ‘dra’Tyding og bruk
stikke ut ein trase (3