Nynorskordboka
tippe 4
tippa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tippaå tippe | tippar | tippa | har tippa | tipp!tippa!tippe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tippa + substantiv | tippa + substantiv | den/det tippa + substantiv | tippa + substantiv | tippande |
Opphav
av tips (2Tyding og bruk
- gisse, spå, tenkje seg
Døme
- tippe utfallet av rettssaka;
- tippe stiloppgåver til eksamen
- på førehand peike ut, gisse på (som vinnar i (idretts)konkurranse, ved val og liknande)
Døme
- tippe ein nordmann som vinnar
- gisse på (resultat av (idretts)konkurranse, val og liknande)
- tippe resultatet av tevlinga
- ta del i tippekonkurranse
- tippe kvar veke