Nynorskordboka
teieplikt, teiingsplikt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei teieplikt | teieplikta | teieplikter | teiepliktene |
| ei teiingsplikt | teiingsplikta | teiingsplikter | teiingspliktene |
Tyding og bruk
plikt til å teie (2, 3);
Døme
- lege og prest har teieplikt