Nynorskordboka
tefte
tefta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å teftaå tefte | teftar | tefta | har tefta | teft!tefta!tefte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tefta + substantiv | tefta + substantiv | den/det tefta + substantiv | tefta + substantiv | teftande |
Tyding og bruk
- særleg om dyr: vêre (5, 1), lukte (1)
- i overført tyding: kome på sporet av
Døme
- tefte noko mistenkjeleg