Artikkelside

Nynorskordboka

svinte

svinta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å svintaå svintesvintarsvintahar svintasvint!svinta!svinte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
svinta + substantivsvinta + substantivden/det svinta + substantivsvinta + substantivsvintande

Opphav

av svint (2

Tyding og bruk

fare som snøggast;
vere snar;
Døme
  • svinte ut og inn i dørene;
  • ho svinta heimom;
  • han svintar innom butikken på veg heim

Faste uttrykk

  • svinte seg
    skunde seg