Nynorskordboka
sverje
sverja
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sverjaå sverje | sver | svor | har svore | sver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
svoren + substantiv | svore + substantiv | den/det svorne + substantiv | svorne + substantiv | sverjande |
Opphav
norrønt sverjaTyding og bruk
- gjere eid, stadfeste noko med eid
Døme
- sverje med handa på Bibelen;
- sverje rang eid;
- sverje på at noko er sant
- nytte eidar, banne
Døme
- banne og sverje;
- han svor på at han skulle hemne seg
Faste uttrykk
- sverje tilvere sterk tilhengjar av;
halde seg til- dei sver til ullklede