Nynorskordboka
svelte 2
svelta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sveltaå svelte | sveltarsvelter | svelte | har svelt | svelt! |
| sveltar | svelta | har svelta | svelt!svelta!svelte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svelt + substantiv | svelt + substantiv | den/det svelte + substantiv | svelte + substantiv | sveltande |
| svelta + substantiv | svelta + substantiv | den/det svelta + substantiv | svelta + substantiv | |
Opphav
norrønt svelta; av svelte (1Tyding og bruk
gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
- tyskarane svelte fangane under krigen;
- svelte husdyr;
- svelte seg for å gå ned i vekt
Faste uttrykk
- svelte utgjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
- dei svelte ut folket