Nynorskordboka
svelte 3
svelta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sveltaå svelte | sveltarsvelter | svelte | har svelt | svelt! |
sveltar | svelta | har svelta | svelt!svelta!svelte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
svelt + substantiv | svelt + substantiv | den/det svelte + substantiv | svelte + substantiv | sveltande |
svelta + substantiv | svelta + substantiv | den/det svelta + substantiv | svelta + substantiv |
Opphav
norrønt svelta; av svelte (2Tyding og bruk
- gje for lite mat, la lide av svolt
- tyskarane svelte fangane under krigen;
- svelte husdyr
- refleksivt:
- svelte seg for å gå ned i vekt
Faste uttrykk
- svelte utgjere ring og maktlaus med for lite næring