Artikkelside

Nynorskordboka

surr 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit surr	surret	surr	surra

Opphav

Tyding og bruk

veik dur;
summande lyd
Døme
- eit surr av røyster;
- høyre surret av ei grashoppe
rot (2, 2), røre (1, 2)
Døme
- surr i rekneskapen;
- det er berre surr og rot med han

Faste uttrykk

gå i surr
bli uklart og uoversikteleg;
jamfør gå surr i
det gjekk i surr for meg