Nynorskordboka
superlativ 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein superlativ | superlativen | superlativar | superlativane |
Opphav
latin (gradus) superlativus ‘den høgaste (grada)'Tyding og bruk
i grammatikk: høgaste grad ved gradbøying av adjektiv og adverb; jamfør positiv (1 og komparativ (1
Døme
- «rikast» er superlativ av «rik»