Nynorskordboka
sublimitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sublimitet | sublimiteten | sublimitetar | sublimitetane |
Tyding og bruk
det å vere fullkomen (2);
Døme
- oppleve ei kjensle av sublimitet i gotiske katedralar