Nynorskordboka
steinkar
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit steinkar | steinkaret | steinkar | steinkara |
Tyding og bruk
- kar (2, 1) av stein eller steintøy
- brukar (2 av stein
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit steinkar | steinkaret | steinkar | steinkara |