Nynorskordboka
spark 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| eit spark | sparket | spark | sparka | 
Opphav
norrønt spark ‘tramp’; av sparkeTyding og bruk
sparkande rørsle; 
spenn eller støyt med foten
Døme
- få eit spark i baken
 
Faste uttrykk
- kome med eit spark tilrakke ned på;
vere spydig mot - ta på sparket
- sparke beinveges vidare
- ta ballen på sparket
 
 - prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
- hen tok utfordringa på sparket