Nynorskordboka
snøre 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit snøre | snøret | snøre | snøra |
Opphav
norrønt snǿri; samanheng med snorTyding og bruk
Faste uttrykk
- få snøret i botnenoppnå det ein ynskjer
- ho fekk endeleg snøret i botnen overfor han ho likte
- håp/von i hengjande snøremoglegheit som finst så lenge ein ikkje gjev opp
- det er framleis håp i hengjande snøre