Artikkelside

Nynorskordboka

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein slyngslyngenslyngarslyngane
inkjekjønneit slyngslyngetslyngslynga

Opphav

av slyngje (2

Tyding og bruk

det å slyngje seg;
bukting, sving
Døme
  • vegen gjekk i slyng oppover lia

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande)