Nynorskordboka
slarve
slarva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slarvaå slarve | slarvar | slarva | har slarva | slarv!slarva!slarve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slarva + substantiv | slarva + substantiv | den/det slarva + substantiv | slarva + substantiv | slarvande |
Opphav
eigenleg ‘henge og slenge’Tyding og bruk
- fare med slarv (2, 2);
Døme
- slarve og snakke nedsetjande;
- slarve om noko(n);
- slarve på nokon