Nynorskordboka
skrøkke
skrøkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrøkkaå skrøkke | skrøkk | skrokk | har skrokke | skrøkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrokken + substantiv | skrokke + substantiv | den/det skrokne + substantiv | skrokne + substantiv | skrøkkande |
Opphav
samanheng med skrukkTyding og bruk
- krype i hop;kverve, minke
Døme
- høyet skrøkk i hop på hesja
- bli skrinnare
Døme
- sauen har skrokke i vinter