Nynorskordboka
skrike 1, skrikje
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei skrike | skrika | skriker | skrikene |
ei skrikje | skrikja | skrikjer | skrikjene |
Opphav
av skrike (2Tyding og bruk
- fugl som høyrer til kråkefuglane
Døme
- nøtteskrike
- barneleike som lagar ein skrikande lyd