Nynorskordboka
sko 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sko | skor | skodde | har skodd | sko! |
| har skott |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skodd + substantiv | skodd + substantiv | den/det skodde + substantiv | skodde + substantiv | skoande |
| skott + substantiv | ||||
Opphav
av sko (1Tyding og bruk
- setje sko på
Døme
- sko ein hest
- utstyre, utruste
Døme
- sko bilen med vinterdekk
Faste uttrykk
- sko segforsyne seg grådig;
grafse til seg- sko seg på ein handel;
- han veit å sko seg
- vere godt/dårleg skodd
- vere godt/dårleg utrusta
- bilen er dårleg skodd for vinterføre;
- trailarane er godt skodde
- vere godt/dårleg førebudd
- ho er godt skodd for oppgåva;
- dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve