Nynorskordboka
skjelett
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit skjelett | skjelettet | skjelett | skjeletta |
Opphav
gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'Tyding og bruk
- ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
- berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;stativ, ramme
Døme
- arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
- det er berre skjelettet att av tårnet
- grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
Døme
- skjelettet til artikkelen er klart
Faste uttrykk
- skjelett i skapetnoko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
- leiaren hadde fleire skjelett i skapet