Nynorskordboka
blenkje, blenke
blenkja, blenka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blenkaå blenke | blenker | blenkte | har blenkt | blenk! |
| å blenkjaå blenkje | blenkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blenkt + substantiv | blenkt + substantiv | den/det blenkte + substantiv | blenkte + substantiv | blenkande |
| blenkjande | ||||
Opphav
av blankTyding og bruk
Døme
- sjå stjerna som blenkjer;
- det blenkte i krystall