Nynorskordboka
røff
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
røff | røft | røffe | røffe |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
røffare | røffast | røffaste |
Opphav
av engelsk roughTyding og bruk
- barsk (1), morsk
Døme
- det var ein røff tone i debatten;
- ho har hatt ein røff oppvekst;
- denne toler røff handsaming
- upolert, tøff
Døme
- røffe klede;
- røff humor
Faste uttrykk
- røft overslaggrov eller omtrentleg utrekning