Nynorskordboka
refusjon 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein refusjon | refusjonen | refusjonar | refusjonane |
Opphav
frå latin; jamfør refundereTyding og bruk
det å få betalt tilbake eit utlegg ein har hatt;
Døme
- krevje refusjon av reiseutgiftene;
- dei fekk refusjon av billettane etter avlysinga