Nynorskordboka
prestevie 2
prestevia
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å presteviaå prestevie | prestevier | prestevigde | har prestevigd | prestevi! |
har prestevigt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
prestevigd + substantiv | prestevigd + substantiv | den/det prestevigde + substantiv | prestevigde + substantiv | presteviande |
prestevigt + substantiv |
Tyding og bruk
vie (1) til prest;
jamfør ordinere (1)