Nynorskordboka
mørker, mørke 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit mørke | mørket | mørke | mørka |
| eit mørker | mørkeret | mørker | mørkera |
Opphav
norrønt myrkrTyding og bruk
Døme
- mørkeret kjem tidleg i november;
- dei famla seg fram i mørkeret
- som etterledd i ord som
- belgmørker
- haustmørker
- nattemørker
- tilstand med fåkunne;mangel på opplysning
Døme
- dei levde i åndeleg mørker
- (verkefelt for) vondskap;i bibelmål: tilvære utan Gud
Døme
- ferdast i mørkeret;
- gjerningane som høyrer mørkeret til
Faste uttrykk
- egyptisk mørkerdjupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
- i mørkeret er alle kattar gråi mørkeret er alle skilnader viska ut
- mørkerets fyrstedjevelen