Artikkelside

Nynorskordboka

myr

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei myrmyramyrarmyrane
myrermyrene

Opphav

norrønt mýrr; samanheng med mose (1

Tyding og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som byggjer opp eit torvlag
Døme
  • dyrke opp ei myr;
  • dei arbeider med å grøfte myra