Nynorskordboka
modulere
modulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å moduleraå modulere | modulerer | modulerte | har modulert | moduler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| modulert + substantiv | modulert + substantiv | den/det modulerte + substantiv | modulerte + substantiv | modulerande |
Opphav
frå latin ‘måle’; jamfør modulTyding og bruk
- gå over frå ei toneart til ei anna
- variere og nyansere tonefall og styrke i tale og song
- brukt som adjektiv:
- ei modulert stemme
- endre ei berebølgje slik at ho kan overføre informasjon som lyd, teikn og bilete