Nynorskordboka
bebuar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bebuar | bebuaren | bebuarar | bebuarane |
Uttale
bebuˊarOpphav
av bokmål beboer; jamfør bu (3Tyding og bruk
person som bur i ein bustad, institusjon eller i eit visst område
Døme
- bebuarane i huset;
- bebuarar på sjukeheimar;
- bebuarane i bygda ynskjer seg ny veg