Nynorskordboka
mette 2
metta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mettaå mette | mettar | metta | har metta | mett!metta!mette! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
metta + substantiv | metta + substantiv | den/det metta + substantiv | metta + substantiv | mettande |
Opphav
norrønt metta; av mettTyding og bruk
- gjere mett, gje mat
Døme
- ha mange munnar å mette;
- mette ein stor familie;
- mette seg med laks
- brukt som adjektiv
- eit mettande måltid
- fylle, stette, tilfredsstille
Døme
- lufta var metta med ange;
- marknaden er metta
- la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff;jamfør metta (1)
Døme
- mette bordplata med voks, såpe eller olje