Nynorskordboka
barrikadere
barrikadera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å barrikaderaå barrikadere | barrikaderer | barrikaderte | har barrikadert | barrikader! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
barrikadert + substantiv | barrikadert + substantiv | den/det barrikaderte + substantiv | barrikaderte + substantiv | barrikaderande |
Uttale
barikadeˊreTyding og bruk
- stengje med barrikadar
- stengje for tilgjenge med tunge gjenstandar;
Døme
- barrikadere døra med bord og stolar