Nynorskordboka
løyve 2
løyva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å løyvaå løyve | løyver | løyvde | har løyvd | løyv! |
| har løyvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| løyvd + substantiv | løyvd + substantiv | den/det løyvde + substantiv | løyvde + substantiv | løyvande |
| løyvt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’Tyding og bruk
Døme
- Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet