Nynorskordboka
krekle 2
krekla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kreklaå krekle | kreklar | krekla | har krekla | krekl!krekla!krekle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krekla + substantiv | krekla + substantiv | den/det krekla + substantiv | krekla + substantiv | kreklande |
Opphav
diminutiv av krekeTyding og bruk
slepe seg fram;