Nynorskordboka
konkurrere
konkurrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konkurreraå konkurrere | konkurrerer | konkurrerte | har konkurrert | konkurrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konkurrert + substantiv | konkurrert + substantiv | den/det konkurrerte + substantiv | konkurrerte + substantiv | konkurrerande |
Opphav
av latin concurrere ‘springe, strøyme saman’Tyding og bruk
- kappast om å vinne ein konkurranse (1);
Døme
- konkurrere om førsteplassen;
- konkurrere med nokon;
- mange liker å konkurrere og prestere
- brukt som adjektiv:
- konkurrerande lag
- gå inn for å vere konkurransedyktig på ein marknad
Døme
- konkurrere om kundane
- brukt som adjektiv:
- konkurrerande bedrifter
Faste uttrykk
- konkurrere på nokobruke noko som konkurransefortrinn
- konkurrere på pris;
- dei bør konkurrere på kvalitet og vareutval
- konkurrere ut
- vinne over konkurrentar
- nye store kjeder kan konkurrere ut eksisterande verksemder
- trengje unna
- raudrev kan konkurrere ut fjellreven