Nynorskordboka
konkresjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein konkresjon | konkresjonen | konkresjonar | konkresjonane |
Tyding og bruk
- det å vere eller gjere konkret (3, 1);konkretisering
- i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskild kjemisk i eit sediment