Artikkelside

Nynorskordboka

kave 3

kava

verb

kløyvd infinitiv: -a

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å kavaå kave	kavar	kava	har kava	kav!kava!kave!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
kava + substantiv	kava + substantiv	den/det kava + substantiv	kava + substantiv	kavande

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (

Tyding og bruk

slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
gjere ivrige rørsler med armar og bein
Døme
- han kava rundt i vatnet;
- ho kavar seg gjennom myra
streve (1);
slite (2, 4), bale (1)
Døme
- han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

kave seg opp
bli stressa;
ause seg opp
du kavar deg opp over ingenting;
han kava seg veldig opp før eksamen