Nynorskordboka
kare 3
kara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å karaå kare | karar | kara | har kara | kar!kara!kare! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kara + substantiv | kara + substantiv | den/det kara + substantiv | kara + substantiv | karande |
Opphav
samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’Tyding og bruk
rote eller grave med noko kvast;
Døme
- kare saman glør
Faste uttrykk
- kare segslepe seg fram (med ulyst);
kreke seg- ho bør klare å kare seg til finalen
- kare til seggrave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
- dei har kara til seg store verdiar