Nynorskordboka
kappe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ei kappe | kappa | kapper | kappene | 
Opphav
av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpeTyding og bruk
- sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hetteDøme- ein domar i svart kappe
 - som etterledd i ord som
- munkekappe
 
 
- ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakkDøme- ho leitar i lommene på kappa
 - som etterledd i ord som
- regnkappe
 
 
- hovudplagg av lett stoff for kvinner
- smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
- lite hus eller lok over nedgang på fartøy
- tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;
Faste uttrykk
- bere kappa på begge aksleneprøve å vere ven med begge partar i ein strid;
 tene to herrar
- kappe og krage
- snu/vende kappa etter vindenstø det som for tida er mest populært- partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
- ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
 
- ta på si kappeta ansvaret for eller utgiftene med