Nynorskordboka
kammer
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kammer | kammeret | kammer | kammera |
Opphav
av latin camera ‘lite rom’, av gresk kamara ‘kvelva rom’; same opphav som kameraTyding og bruk
- lite rom
- som etterledd i ord som
- gravkammer
- krutkammer
- bygning for visse offentlege institusjonar
- som etterledd i ord som
- politikammer
- del av nasjonalforsamling i visse land
- som etterledd i ord som
- deputertkammer
- rom for ammunisjon på skytevåpen
Døme
- ha to patronar att i kammeret
- del av organ i kroppen, særleg hjartet
- som etterledd i ord som
- framkammer
- hjartekammer