Nynorskordboka
intrigant 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| intrigant | intrigant | intrigante | intrigante |
Opphav
gjennom fransk, frå italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigereTyding og bruk
som lagar intrigar, bruker knep