Nynorskordboka
integrere
integrera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å integreraå integrere | integrerer | integrerte | har integrert | integrer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
integrert + substantiv | integrert + substantiv | den/det integrerte + substantiv | integrerte + substantiv | integrerande |
Opphav
av latin integrare ‘gjere heil’, av integer ‘urørt, uskadd’Tyding og bruk
- gå inn som del av, smelte saman til eit heile;
Døme
- dei har klart å integrere seg i det norske samfunnet;
- den norske skulen skal vere ein skule som integrerer alle elevane;
- miljøvernomsyn skal integrerast i alle sektorar av samfunnet
- brukt som adjektiv
- forsking blir ein integrert del av verksemda
- i matematikk: rekne ut eit integral
Faste uttrykk
- integrert krinsi elektronikk: brikke (6) av halvleiarmateriale, oftast silisium, som inneheld ein elektronisk krins
- integrert undervisingundervising som bryt med den vanlege faginndelinga;
tverrfagleg undervising