Nynorskordboka
hufse
hufsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hufsaå hufse | hufsar | hufsa | har hufsa | hufs!hufsa!hufse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hufsa + substantiv | hufsa + substantiv | den/det hufsa + substantiv | hufsa + substantiv | hufsande |
Opphav
truleg samanheng med hoppe (2Tyding og bruk
Døme
- hufse med overkroppen
- gå med ujamne, støytvise rørsler
Døme
- ho hufsa bortover
- gjere noko på slump;
Døme
- hufse arbeidet ifrå seg
- slengje, kaste
Døme
- hufse sekken på ryggen
Faste uttrykk
- hufse på seggjere eit rykk eller kast med overkroppen