Nynorskordboka
helle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei helle | hella | heller | hellene |
Opphav
norrønt hella av hallr ‘stein’Tyding og bruk
- flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
- setje seg på hella framfor døra;
- leggje heller på gangstien;
- støypte heller
- som etterledd i ord som
- dørhelle
- skiferhelle
- stabburshelle
- jernplate til å steikje på;
Døme
- steikje lefser på helle
- fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
- flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;flatt berg ved sjøen