Nynorskordboka
hark 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein hark | harken | harkar | harkane |
inkjekjønn | eit hark | harket | hark | harka |
Opphav
av harke (3Tyding og bruk
- det å harke (3, 1);kremt, host
Døme
- det kom nokre host og hark frå salen
- det å harke (3, 2);harkande lyd
Døme
- bilen starta med eit hark