Nynorskordboka
grunnleik
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein grunnleik | grunnleiken | grunnleikar | grunnleikane |
Tyding og bruk
det å vere grunn (2, 2)
Døme
- ei lære prega av grunnleik og intoleranse
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein grunnleik | grunnleiken | grunnleikar | grunnleikane |