Nynorskordboka
grovhogd, grovhoggen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| grovhogd | grovhogdgrovhogt | grovhogde | grovhogde |
| grovhoggen | grovhogge | grovhogne | grovhogne |
Tyding og bruk
- grovt tilhogd;jamfør grovhogge
Døme
- ei grovhogd hylle
- i overført tyding: uferdig, enkelt utforma
Døme
- ho las nokre grovhogde vers
- i overført tyding: kraftig og enkel;med grov form
Døme
- grovhogde fjellsider;
- ein grovhogd kar