Nynorskordboka
arrangere
arrangera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å arrangeraå arrangere | arrangerer | arrangerte | har arrangert | arranger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
arrangert + substantiv | arrangert + substantiv | den/det arrangerte + substantiv | arrangerte + substantiv | arrangerande |
Uttale
arangsjeˊreOpphav
frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’Tyding og bruk
- skipe, stelle, lage til;
Døme
- arrangere ein konferanse;
- arrangere møblane i eit rom
- i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
Døme
- arrangere stykket for orkester
Døme
- innbrotet var arrangert;
- biletet er arrangert
Faste uttrykk
- arrangert ekteskapekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra