Nynorskordboka
gafle
gafla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gaflaå gafle | gaflar | gafla | har gafla | gafl!gafla!gafle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gafla + substantiv | gafla + substantiv | den/det gafla + substantiv | gafla + substantiv | gaflande |
Tyding og bruk
- bruke gaffel (på)
Døme
- gafle innpå
- i orientering (4): lage løypene slik at løparane må ta kontrollpostar i forskjellig rekkefølgje (for å unngå at løparane følgjer etter kvarandre)
Døme
- løypene var gafla
- brukt som adjektiv
- gafla løyper
Faste uttrykk
- gafle i segete (maten) fort og grådig