Nynorskordboka
føyse
føysa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føysaå føyse | føyser | føyste | har føyst | føys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| føyst + substantiv | føyst + substantiv | den/det føyste + substantiv | føyste + substantiv | føysande |
Opphav
samanheng med fuseTyding og bruk
Døme
- føyse nokon unna;
- vinden føyser saman snøen
- sprute, gøyse (2, 1)
Døme
- elva føyser fram;
- røyken føyste fram
- drive på hardt og uvørde
Døme
- føyse ifrå seg arbeidet
Døme
- føyse ungen på fanget