Nynorskordboka
fri 4, frie 2
fria
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fri | frir | fridde | har fridd | fri! |
| har fritt | ||||
| å friaå frie | friar | fria | har fria | fri!fria!frie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fridd + substantiv | fridd + substantiv | den/det fridde + substantiv | fridde + substantiv | friande |
| fritt + substantiv | ||||
| fria + substantiv | fria + substantiv | den/det fria + substantiv | fria + substantiv | |
Opphav
av lågtysk vrien; samanheng med norrønt frjá ‘elske’ og fredTyding og bruk
- be nokon om å gifte seg med ein
Døme
- guten fridde til jenta;
- ho fridde og fekk ja
- prøve å gjere seg populær hos nokon
Døme
- fri til publikum;
- partiet frir til ungdomen