Nynorskordboka
framføre 2
framføra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framføraå framføre | framfører | framførte | har framført | framfør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| framført + substantiv | framført + substantiv | den/det framførte + substantiv | framførte + substantiv | framførande |
Opphav
jamfør føre (4Tyding og bruk
- syne fram (på scene);
Døme
- framføre klassikarar
- seie fram, formidle (1)
Døme
- framføre gode argument